Balansert og jordn?rt bondekrav

N? har politikerne mulighet til ? vise vilje til ? oppfylle sine egne ambisjoner om ?kt matproduksjon. Jordbrukets krav er i ?r p? 1,97 milliarder kroner.
– Det er et balansert og jordn?rt krav. Det er dette som skal til for ? snu trenden og f? til en ?kt matproduksjon, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bj?rke, i forbindelse med overrekkelsen av
kravet fra jordbruket til staten.
H?yere inntekt gir mer mat
I dag tjener en gjennomsnittlig melkebonde 311 800 kroner per ?rsverk. For norske l?nnstakere er gjennomsnittsl?nna 488 000 kroner.
– Om ikke bonden kan ?ke sine inntekter fra landbruket, vil enda f?rre g?rder bli overdratt til neste generasjon. Gras? og beiteareal gror igjen og kornareal g?r ut av drift. Konsekvensen blir mindre
norsk mat i butikken, sier Nils T. Bj?rke.
Pris?kning som f?lge av kostnadsvekst
I jordbruksavtalen avtales i tillegg til direkte st?tte til bonden, ogs? en makspris for norske landbruksvarer. I ?rets krav ligger det en pris?kning p? 23 ?re per liter melk og at sauebonden skal kunne f? 3, 50 kr mer per kilo lammekj?tt. I kravet foresl?s det ogs? et storfeslakttilskudd
og en ?kt kornpris p? 24 ?re per kg som skal stimulere til ?kt produksjon.
Store investeringer i olje- og boligsektoren driver kostnadene opp for landbasert n?ring i Norge. Kostnadsveksten for norsk matproduksjon har v?rt dobbelt s? stor som prisveksten siden 2000. Siden
tre av fire inntektskroner for bonden kommer fra markedet m? vi ogs? justere opp prisene p? produktene. Uten tollvernet ville ikke dette v?rt mulig, sier Bj?rke.
Flere munner ? mette
De folkevalgte vedtok i fjor i Landbruks- og matmeldingen at matproduksjonen skulle ?ke i takt med befolkningsveksten.
– Men tendensen er at det g?r i motsatt retning. Det blir produsert like mye mat n? som da den
r?dgr?nne regjeringen tok over roret i 2005. I omtrent samme periode er det blitt 400.000 flere munner ? mette i Norge, sier Bj?rke.
Lavere matvaresikkerhet
If?lge FN m? den globale matproduksjonen dobles innen 2050 om det skal v?re nok mat til alle, ogs? Norge har, p? linje med alle andre land, en plikt og ansvar ? sikre egen befolkning mat.
– Vi ?nsker ? forvalte de norske gr?nne fornybare ressursene gjennom ? utnytte arealene i Norge. T?rke og flom som f?lge av klimaendringer, og befolknings?kning globalt gj?r at dette jordbruksoppgj?ret ikke kun dreier seg om inntekt til norske b?nder, men det er rett og slett et
verdivalg om vi fortsatt skal produsere norsk mat og ikke m?tte beslaglegge mer areal i andre deler i verden, mener Nils T. Bj?rke.
Ta kontakt med:
Leder Nils T. Bj?rke p? mobil 901 50 624
1.nestleder Berit Hundaala p? mobil 481 23 789
2. nestleder: Brita Skallerud p? mobil 924 57 780
Dette betyr kravet for deg:
Fortsatt tilgang p? norsk mat. 9 av 10 nordmenn ?nsker ? opprettholde landbruket av samme omfang som i dag.
?kte utgifter til mat pr. ?r for en nordmann med et gjennomsnittlig forbruk som f?lge av ?kt pris til bonde: Melk 22 kr. Sau- og lammekj?tt 19 kr. Poteter 15 kr. Matkorn 18 kr. I tillegg vil prisene p? norske gr?nnsaker og frukt ?ke med 2,5 prosent.
Budsjettst?tte: Norge er et land med h?ye kostnader, og budsjettst?tten s?rger for ? holde prisen mot forbruker nede. Samtidig s?rger dagens st?tte for at prisen er noenlunde den samme over hele
landet. Alle land gir en form for st?tte til landbruket. I Norge er budsjettst?tten til jordbruket1,3 % av BNP , i EU er andelen 1,5 %.
Vi har krevd at budsjettst?tten skal ?ke med 1,1 mrd. Det vil utgj?re en promille p? statsbudsjettet. Sammen med pris?kninger vil det inneb?re et inntektsl?ft for norske b?nder p? 46 800 kr i snitt
per ?r.
Store og sm? g?rdsbruk i hele landet gir levende bygder og danner grunnlaget for et aktivt reiseliv. N?r bonden vedlikeholder mark, skog og kratt hindrer hun at landet gror igjen.
Sammen med foredlingsindustrien sysselsetter landbruket i dag over 90.000 nordmenn. En svekket norsk matproduksjon vil f?re til at mange mister jobbene sine.
Verdikjeden for landbruksbasert mat er en av de f? n?ringene hvor en komplett verdikjede er i Norge. Slik har vi mulighet til ? p?virke og f?re tilsyn med alle ledd i verdikjeden ? dyrkning, dyrehold og
bearbeiding til ferdigprodukt.
Dette betyr kravet for bondens inntekt pr. ?rsverk:
Kornbonde: 121.300 kr. – 198.200 kr.
Frukt- og b?rbonde: 289.000 kr. – 308.100 kr.
Sauebonde: 238.700 kr. – 282.700 kr.
Melkebonde: 311.800 kr. – 359.500 kr.
Fj?rfebonde: 356.800 kr. – 367.800 kr.
Jordbrukets krav i sin helhet er vedlagt denne pressemeldingen.

Norges Bondelag arbeider for ? bedre vilk?rene for landbruket og synliggj?re landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for n?ringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og h?y faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

6000

Authors

Related posts

Top