Partier

Flere innvandrere i kommunepolitikken

Antall ikke-vestlige representanter i norske by- og kommunestyrer ?ker fra valg til valg. Samtidig synker innvandreres valgdeltakelse.
Et forskningsprosjekt ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo viser at det i hele Norge n? er 119 folkevalgte lokalpolitikere som har bakgrunn fra 33 ulike land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. – I 2007 var det flest med iransk bakgrunn som ble valgt inn. Tidligere har det v?rt flest med pakistansk opprinnelse. Vietnamesere er d?rligst representert i forhold til andel stemmeberettigede. Etter andre kriterier p? integrasjon som utdanning og yrkesaktivitet, er de derimot i tet, sier professor Tor Bj?rklund.
Bj?rklund leder forskningsprosjektet Politikken som arena for integrasjon . Sammen med forsker Johannes Bergh har han belyst de etniske minoritetenes valgdeltakelse, politiske representasjon og deres partivalg. Her er noen funn:
To av tre politikere med minoritetsbakgrunn mener de har f?tt politisk gjennomslag for saker de har v?rt sv?rt opptatt av.
Ytterst f? av disse politikerne (2 prosent) mener at minoritetsbakgrunn har v?rt en ulempe som lokalpolitiker.
40 prosent mener minoritetsbakgrunnen har v?rt en fordel.

Suksess lokalt ? fiasko nasjonalt
Representasjon av innvandrere i folkevalgte organer viser et sprikende m?nster. I 2001 ble den f?rste ikke-vestlige representant innvalgt p? Stortinget, fire ?r etter den andre og i 2009 den tredje.
– Dessuten har det i regjeringsapparatet v?rt en statsr?d og et par statssekret?rer. Disse har ett fellestrekk: alle ? s? n?r som en – har etter kort tid ufrivillig m?ttet trekke seg, sier Bj?rklund.
Ikke-vestlige innvandrere ble derimot etter valget i 2007 overrepresentert i forhold til befolkningsst?rrelsen i kommunestyrene i Oslo, Drammen, Skedsmo, Stavanger, Trondheim og L?renskog. S? mye som 53 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne bor i disse kommunene.
– Den sterke representasjonen skyldes ikke at de ikke-vestlige er godt representert p? listene. Tvert i mot er de her underrepresentert i forhold til innbyggertall. De har ogs? fra partiets side en d?rligere plassering, med f?rre forh?ndskumuleringer enn de etnisk norske kandidatene.
– Forklaringen er derimot at de ikke-vestlige kandidatene nyter godt av listeretting. Det er velgerne som l?fter dem frem til posisjoner og alt tyder dessuten p? at innvandrere favoriserer sine egne etniske representanter, sier Bj?rklund
Lavere ikke-vestlig valgdeltakelse
Ved de siste stortingsvalg deltok om lag halvparten av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn og ved de siste lokalvalg bare i overkant av en tredjedel.
Ikke-vestlig defineres her som bakgrunn fra tredje verden, dvs. Asia, Afrika og Latin-Amerika.
– Det er bemerkelsesverdig at framm?tet over tid har sunket. Den sentrale forklaringen er at innvandrerne er en gruppe som stadig er i vekst og som kontinuerlig f?r et tilsig av nye velgere. ?kt botid i Norge ?ker valgdeltakelsen, forklarer Bj?rklund.
Store variasjoner
Valgdeltakelsen varierer atskillig mellom ulike etniske minoriteter. Godt over gjennomsnittet ligger innvandrere med bakgrunn fra Sri Lanka, Pakistan og India, og under snittet ligger velgere fra Kina og Marokko.
– H?y utdanning og inntekt er for eksempel forklaringen p? indernes h?ye valgdeltakelse, mens pakistanernes relativt h?ye valgdeltakelse kan forklares med at det er representanter med pakistansk bakgrunn i mange kommunestyrer.
Til venstre for midten
De ikke-vestlige velgeres partipreferanse avviker fra snittet av velgerne. I 2007 stemte tre av fire p? partier til venstre for midten ? og mer enn halvparten p? Arbeiderpartiet. En venstredreid stemmegivning blant innvandrere er dessuten et internasjonalt fenomen.
– Den mest sentrale forklaringen er gruppestemmegivning. Bevisstheten om ? v?re innvandrer, en minoritet med komparative ulemper i forhold til storsamfunnet, gir en identitet til partier som tradisjonelt har st?tt p? de svakes side, mener Bj?rklund.
– Innvandrernes partivalg der sosial bakgrunn blir s? avgj?rende, griper dermed tilbake til en velgeratferd det er vanlig ? omtale i fortid. Det vil si den gangen velgerne massivt stemte ut fra hvor de sosialt kom fra, forklarer Tor Bj?rklund.
Kontaktperson(er):
Seniorr?dgiver – Siv Haugan Telefon:22037353 Mobil:
E-post:[email protected]

Similar Posts