Jan Gunnar Winther fortsetter som direkt?r for Norsk Polarinstitutt

Finansdepartementet legg i dag fram ei melding om utviklinga p?, og reguleringa av, finansmarknaden i 2010. – Den fr? f?r h?ge gjeldsbelastninga i hushalda ser ut til ? auka i ?ra framover. Det gjer norsk ?konomi s?rbar for nye forstyrringar. Eg vil s?rleg trekkja fram risikoen for at uroa knytt til store budsjettunderskot og h?g statsgjeld i fleire europeiske land skal spreia seg ytterlegare, noko som kan gje nye tap i europeiske finansinstitusjonar, auka risikop?slag i kredittmarknadene og svekka kredittilbod til hushald og f?retak, seier finansminister Sigbj?rn Johnsen.
? Fleire tilh?ve i norsk ?konomi og den norske finanssektoren peikar no i riktig retning. Mellom anna har dei norske finansinstitusjonane ytterlegare styrkt soliditeten i 2010. P? den andre sida utgjer den kortsiktige marknadsfinansieringa framleis ein noks? stor del av marknadsfinansieringa til bankane, seier finansminister Sigbj?rn Johnsen.
Finansmarknadsmeldinga for 2010 inneheld ei utgreiing om utsiktene for finansiell stabilitet, eit oversyn over einskilde internasjonale regelverksprosessar sett i gong i kj?lvatnet av finanskrisa, og ei omtale av nokre strukturelle utviklingstrekk p? den norske finansmarknaden fr? 1970 og fram til 2010. Meldinga er omfattande og handlar ?g om regelverksutviklinga i Noreg og avgjerder i st?rre forvaltningssaker p? finansmarknadsomr?det, samt verksemda til Noregs Bank (medrekna ut?vinga av pengepolitikken), Finanstilsynet, Folketrygdfondet (medrekna verksemda i Statens obligasjonsfond), Statens finansfond og Det internasjonale valutafondet (IMF) i 2010.
Finansiell stabilitet
Soliditeten i dei norske finansinstitusjonane vart styrkt i 2010. Norske bankar har ?g skaffa seg meir robust finansiering i 2010, men den kortsiktige marknadsfinansieringa utgjer framleis ein noks? stor del av marknadsfinansieringa til bankane.
Gjeldsbelastninga i hushalda er h?g, og ser ut til ? auka i ?ra framover. Ein monaleg del av utl?na til hushaldssektoren er l?n til hushald med s?rs h?g gjeldsbelastning. Desse hushalda er s?rbare for eit h?gare renteniv? eller ei svakare utvikling i ?konomien. Eit l?gt renteniv? over lengre tid medverkar til auka risiko for at fleire hushald tek p? seg for mykje gjeld. N?r det gjeld dei ikkje-finansielle f?retaka ser innteninga ut til ? vera p? veg opp, og utsiktene for norsk ?konomi tyder p? at etterspurnaden etter varer og tenester vil halda seg oppe i tida framover. Utsiktene kan raskt endra seg dersom norsk ?konomi vert utsett for ny vesentleg uro.
Veksten i verds?konomien tok seg opp f?rre ?ret, men oppgangen har f?rebels ikkje vore sterk nok til ? betra situasjonen p? arbeidsmarknadene vesentleg. Mange land slit framleis med h?g arbeidsl?yse. Den vidare utviklinga er uviss, mellom anna p? grunn av aukande statsgjeld i fleire industriland.

Oppf?lging av framlegg fr? finanskriseutvalet
? Det regjeringsoppnemnde finanskriseutvalet har gjort framlegg om omfattande tiltak p? finansmarknadsomr?det. Utgreiinga er no p? h?yring. Framlegga fr? utvalet spenner over eit breitt saksfelt, og omfattar mellom anna viktige tilr?dingar om s?kalla makrotilsyn og makroregulering, som h?ver godt i hop med departementet sitt m?l om tiltak for ? betra overvakinga av systemrisiko i Noreg. Oppf?lginga av framlegga fr? finanskriseutvalet kan f?ra til endringar i rollene og ansvaret til Noregs Bank og Finanstilsynet, seier finansministeren.
Finansmarknadsmeldinga inneheld eit kort oversyn over framlegga finanskriseutvalet har kome med i NOU 2011: 1, saman med nokre merknader om Finansdepartementet si oppf?lging av utgreiinga. Utgreiinga fr? utvalet er no p? h?yring. Framlegga i utgreiinga omfattar eit breitt saksfelt. N?r det gjeld framlegga fr? utvalet p? pensjons- og livsforsikringsomr?det, er desse sende til Banklovkommisjonen. Finansdepartementet vil ta stilling til korleis ein skal f?lgja opp resten av framlegga fr? utvalet etter at h?yringa av utgreiinga avsluttast i byrjinga av mai.

R?ynslene fr? finanskrisa tilseier at styresmaktene i framtida b?r leggja st?rre vekt p? ? overvaka og regulera risikoen i det finansielle systemet som heilskap, og departementet vil vurdera tiltak for ? betra overvakinga av systemrisiko i Noreg. Mellom anna kan oppf?lginga av framlegga fr? finanskriseutvalet f?ra til endringar i rollene og ansvaret til Noregs Bank og Finanstilsynet. Departementet vil ?g vurdera n?rare utforming av og prosedyrar for nye bufferkrav til kapital i finansinstitusjonane, mellom anna p? bakgrunn av venta forslag til nye EU-reglar og innspel fr? Finanstilsynet, Noregs Bank og finanskriseutvalet.
Regelverksprosessar etter finanskrisa
I ljos av r?ynslene fr? den internasjonale finanskrisa arbeider mange land, institusjonar og organisasjonar med forslag til nye reglar og med endringar av gjeldande regelverk. Mellom anna har Baselkomiteen for banktilsyn vorte samd om ? tilr? strengare krav til kapital og likviditet for bankar, dei s?kalla Basel III-krava. EU-kommisjonen vil truleg gjera framlegg om endringar i EUs kapitalkravdirektiv innan sommaren 2011 som f?lgjer opp semja i Baselkomiteen. Forbetringar i dei internasjonale reguleringane vil verka positivt inn p? utsiktene for finansiell og ?konomisk stabilitet, men fleire av dei viktigaste forbetringane vert truleg ikkje gjennomf?rte f?r om fleire ?r.
I EU er det ?g gjort framlegg om og gjennomf?rt endringar p? ei rad andre omr?de, mellom anna om innskotsgaranti, avviklingsordningar for bankar, forbrukarvern, verdipapirhandel, hedgefond, kredittvurderingsbyr?, ny europeisk tilsynsstruktur o.a.
N?r det gjeld den norske innskotsgarantiordninga har regjeringa arbeida aktivt overfor EU for at Noreg skal kunna vidaref?ra dekningsniv?et p? 2 mill. kroner. EU-kommisjonen har uttala at den vil arbeida konstruktivt for ? finna ei l?ysing i saka, og i eit utkast til komitéinnstilling som etter planen skal behandlast av ECON-komiteen i Europaparlamentet i mai, er det teke inn ei endring som till?t Noreg ? vidaref?ra dekningsniv?et p? 2 mill. kroner. Regjeringa arbeider aktivt vidare med saka.
Den 1. januar 2011 vart det etablert eit nytt finanstilsynssystem i EU. Tre nye EU-tilsynsorgan driv tilsyn med einskilde finansinstitusjonar (mikrotilsyn), medan eit nytt systemrisikor?d driv tilsyn med det finansielle systemet som heilskap (makrotilsyn). E?S/EFTA-landa f?r ein permanent observat?rplass i mikrotilsynsorgana, og vil kunna ta del p? ?ad hoc-basis? i systemrisikor?det, men ikkje under noko omstende n?r enkelte f?retak eller medlemsland vert diskuterte. Utan omsyn til korleis den n?rare praktiske gjennomf?ringa vert l?yst i forholdet til EU, vil regjeringa sikra at Noreg ikkje gjev fr? seg suverenitet til dei nye tilsynsorgana.
Strukturelle utviklingstrekk i perioden 1970?2010
Finanssektoren har i perioden fr? 1970 til 2010 vakse monaleg som del av den norske ?konomien. Forvaltningskapitalen i dei norske finansinstitusjonane har vakse fr? ? vera om lag like stor som BNP for Fastlands-Noreg i 1970 til ? vera om lag 3,5 gonger s? stor i 2010. Forvaltningskapitalen i norske kredittinstitusjonar (bankar, kredittf?retak og finansieringsselskap) er likevel relativt l?g i internasjonal samanheng, og utgjer n?r 2,8 gonger BNP for Fastlands-Noreg.
? Utviklinga i f?rste del av perioden fr? 1970 var prega av streng marknadsregulering og kredittrasjonering. P? 1980-talet og byrjinga av 1990-talet var avreguleringa av kredittgjevinga og bankkrisa viktige drivkreftar bak utviklinga. I tida fr? midten av 1990-talet og fram til i dag har strukturutviklinga i stor grad vore prega av konsolidering og samansl?ingar av institusjonar og internasjonal p?verknad mellom anna som f?lgje av E?S-avtala. I tida som kjem vil utviklinga p? finansmarknaden i stor grad verta p?verka av dei omfattande regelverksprosessane som er i gang internasjonalt i kj?lvatnet av finanskrisa, seier finansminister Sigbj?rn Johnsen.
N?r det gjeld den geografiske fordelinga av finanssektoren i Noreg, er det mellom anna slik at fleire av finansinstitusjonane sine hovudkontor (uavhengig av institusjonen si storleik) ligg i Oslo enn i noko anna geografisk omr?de, ?g om ein tek omsyn til talet p? innbyggjarar. Det relativt h?ge talet p? hovudkontor i Oslo speglar truleg at hovudkontora ofte er plassert i ein st?rre by innanfor institusjonen sitt geografiske verkeomr?de, som kan vera heile landet.
Ut?vinga av pengepolitikken
Finansdepartementet meiner at dei gjeldande retningslinene for pengepolitikken utgjer eit godt rammeverk for Noregs Bank si ut?ving av pengepolitikken, og at dei har vist seg robuste ogs? i samband med finanskrisa. Retningslinene gjorde det mogleg for Noregs Bank ? setja rentene markert ned d? inflasjonsforventningane falt og produksjonen forverra seg hausten 2008, og den ekspansive pengepolitikken har i vesentleg grad vore med p? ? dempe nedgangen i ?konomien.
Som f?lgje av betra utsikter for norsk ?konomi var Noregs Bank blant dei f?rste sentralbankane internasjonalt som auka renta att etter finanskrisa. Banken byrja med ? setja opp renta i oktober 2009, og har varsla at renta kjem til ? verta sett opp gradvis framover.
I 2010 var veksten i konsumprisane akkurat p? inflasjonsm?let, medan den underliggjande inflasjonen var noko l?gare. Inflasjonsforventningane har halde seg stabile gjennom finanskrisa, og det ser ut til ? vera brei tillit til inflasjonsm?let.
? I ut?vinga av pengepolitikken i 2010 har hovudstyret i Noregs Bank p? kort til mellomlang sikt vege omsynet til stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing. Etter ei samla vurdering finn departementet ikkje grunnlag for merknader til Noregs Bank si ut?ving av pengepolitikken i 2010, seier finansministeren.
Det internasjonale valutafondet (IMF)
Finansmarknadsmeldinga gjev ei brei oversikt over verksemda til Det internasjonale valutafondet (IMF) i 2010. Meldinga omtalar mellom anna IMF sitt bidrag til ? handtera dei ?konomiske utfordringane etter finanskrisa, utl?nsverksemda, og andre sentrale sp?rsm?l som har vore behandla i institusjonen sitt styre det siste ?ret.
? Etterd?nningane av finanskrisa og den pressa statsgjeldssituasjonen i fleire land i Europa gjer at det framleis er stor etterspurnad etter l?n fr? IMF. Dette underbyggjer at verda treng ein internasjonal organisasjon som IMF, seier finansminister Sigbj?rn Johnsen.
? Det er viktig ? sikra at IMF har tilstrekkeleg utl?nskapasitet. I mars i ?r tr?dde ein avtale om endringar i ei av IMF sine multilaterale innl?nsordningar, New Arrangements to Borrow (NAB), i kraft og auka tilgangen p? l?nemidlar kraftig. Mot slutten av 2010 vart det semje om ein styre- og kvotereform som ?g vil gje ei kraftig auke i dei finansielle ressursane til IMF og samstundes gje utviklingsland og framveksande ?konomiar st?rre kvote- og r?ystevekt. Eg er glad for at denne viktige reforma no er vedteke i IMF sine organ, seier finansministeren.
Finansdepartementet tek sikte p? ? leggja fram ein proposisjon for Stortinget om dette i l?pet av kort tid. Noreg vil fortsetja ? arbeida for endringar i styresettet, prioriteringane og arbeidsm?tane til IMF som styrkjer organisasjonen sin relevans og legitimitet. IMF b?r vera det viktigaste forumet for globalt samarbeid om ?konomiske og finansielle sp?rsm?l.0000

Authors
Tags , , ,

Related posts

Top