Kampflybasen p? ?rlandet

Medisin og helsefag er det det st?rste forskningsomr?det i Norge, og innsatsen har ?kt kraftig de siste ?rene. Om lag syv milliarder kroner brukes ?rlig til forskning innenfor medisin og helsefag.
Veksten skjer b?de i helseforetakene og i universitets- og h?gskolesektoren. Dette viser NIFUs nye rapport om ressursinnsatsen til FoU innenfor medisin og helsefag i Norge, utarbeidet p? oppdrag fra Forskningsr?det.
Flere eldre – nye behov
– Den sterke ?kningen innenfor helseforskning er sv?rt positiv, sier Jesper Simonsen, divisjonsdirekt?r i Forskningsr?det.
Han fremhever at helsesektoren n? st?r overfor store utfordringer.
– Stadig bedre folkehelse f?rer til en ?kende andel eldre i befolkningen. Flere vil leve med sammensatte og kroniske lidelser i ?rene fremover. Forskning for ? m?te disse utfordringene er derfor en av Forskningsr?dets hovedprioriteringer, sier Simonsen.
Han understreker at forskningen m? intensiveres p? sykdommer som rammer mange eldre, for eksempel diabetes, kols, hjertesvikt, slag og kreft, og ikke minst Alzheimers demenssykdommer .
Flest kvinner
Personalet innenfor medisin og helsefag utgjorde i overkant av en fjerdedel av alle forskerne i UoH-sektoren og instituttsektoren i 2009. Dermed er dette det st?rste fagfeltet m?lt i antall personer involvert i FoU-aktivitet.

Kvinneandelen har ?kt p? alle niv?er av den akademiske karrierestigen innenfor medisin og helsefag de siste ti ?rene. St?rst var veksten i gruppen av doktorgradskandidater, som ?kte fra 38 prosent i 1999 til 69 prosent i 2009. Andelen kvinnelige professorer er dessuten doblet og utgj?r n? en fjerdedel.
Andelen kvinnelige forskere innenfor medisin og helsefag er 55 prosent, mens gjennomsnittet for alle forskere er 43 prosent.
?kning for alle
Samlet stod helseforetakene for 44 prosent av forskningen i 2009, mens universiteter og vitenskapelig h?gskoler stod for 39 prosent, instituttsektoren 12 prosent og statlige h?gskoler 5 prosent.

Medisinsk og helsefaglig forskning har ?kt for alle institusjonstyper. Veksten er betydelig b?de ved universiteter og vitenskapelige h?gskoler og ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner.
Strategisk akt?r
Vel en halv milliard kroner eller 12 prosent av totalfinansieringen til helse- og medisinfag gikk gjennom Forskningsr?det i 2009.
– Selv om Forskningsr?det har en forholdvis liten andel av den totale nasjonale finansieringen av medisinsk og helsefaglig forskning, er Forskningsr?det en viktig strategisk akt?r. Den nasjonale konkurransearenaen bidrar til h?y vitenskapelig kvalitet og internasjonalisering av forskningen, sier Simonsen.
Norge ? mest offentlig
Danmark har st?rst utgifter til medisinsk FoU, med 300 euro per innbygger. Sverige og Island har om lag 260 euro. Deretter f?lger Norge med om lag 170 euro per innbygger. Forskjellene mellom de nordiske landene henger f?rst og fremst sammen med st?rrelsen p? farmas?ytisk industri.
Norge utmerker seg ved ? ha st?rst andel av den medisinske og helsefaglige forskningen utf?rt i offentlig sektor eller universitets- og h?gskolesektoren.
P? vei internasjonalt
M?lt i vitenskapelig sampublisering med utenlandske forskere er graden av internasjonalisering av norsk medisinsk og helsefaglig forskning relativt h?y.
Andre indikatorer peker likevel i retning av at norsk helseforskning har et potensial for ?kt internasjonalisering.
B?de Sverige, Danmark og Finland henter til dels vesentlig mer midler fra EU-forskningen enn Norge. Det skyldes ikke at suksessraten for norsk helseforskning i EU er lavere, men f?rst og fremst at norske forskere er mindre ambisi?se med ? utnytte mulighetene og s?ke midler fra EUs rammeprogrammer. Helseforskningen henter ogs? hjem en mindre andel finansiering fra utlandet, sammenlignet med resten av norsk forskning.Kontaktperson(er):
Seniorr?dgiver – Siv Haugan Telefon:22037353 Mobil:
E-post:[email protected]
Lenker
http://www.forskningsradet.no
0000

Authors

Related posts

Top