Politikk

Misvisende rapport fra Advokatforeningen

Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe lanserte 26.juni 2014 en sluttrapport etter ? ha f?rt et antall saker mot staten i perioden 2007 til 2014.
Det er viktig ? understreke at UNE aldri har hatt noe imot ? bli kikket i kortene av Aksjons- og prosedyregruppa eller at v?re saker blir bragt inn for domstolene. Det er positivt med ?penhet og eksterne kritiske blikk p? v?r virksomhet. Avgj?relser fra norske domstoler og internasjonale organer blir fortl?pende vurdert, slik at UNE kan endre praksis dersom det er grunn til det.
Likeledes blir evalueringsrapporter fra eksterne gjennomg?tt, og vurdert med tanke p? behov for endringer i UNEs saksbehandling. Skal man finne forbedringspunkter er det imidlertid n?dvendig at rapportene gir en virkelighetsbeskrivelse det er mulig ? kjenne seg igjen i.
Den gjennomgangen som vi har foretatt s? langt av rapporten fra Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe, viser at den ikke gir en virkelighetsbeskrivelse som er dekkende. Rapporten er preget av for sterke konklusjoner p? spinkelt grunnlag, en skjev fremstilling av tidligere evalueringer av UNE, og at relevant informasjon er utelatt. Det vises bl.a. til f?lgende:
– De fremstiller det som om de vinner fram i de fleste saker. Dette stemmer ikke. Av de sakene som er avgjort gjennom rettskraftig dom, har gruppa vunnet 13 og UNE f?tt medhold i 21.
– De fremstiller det som en seier for seg, og et tap for UNE, i 23 saker hvor UNE selv har gjort om tidligere avslag. Dette er misvisende, for n?r UNE gj?r om, er det fordi ogs? v?re beslutningsfattere er enige i at omgj?ring er riktig. Dette skjer dessuten helt ordin?rt, i et mye st?rre antall saker, nesten 1000 bare i fjor. Selv om UNE selvf?lgelig kan komme til ? gj?re feil, skjer omgj?ringene i all hovedsak fordi sakene har endret seg etter vedtaket i klagesaken og ikke fordi det opprinnelige vedtaket var feil.
– Av nye opplysninger eller nye omstendigheter i saker der UNE omgj?r eget vedtak, kan nevnes politisk aktivitet fra klageren i Norge (s?kalt ?sur place?), ytterligere forlenget oppholdstid og sterkere tilknytning for lengev?rende barn, og i ett tilfelle var det p? grunn av en regelendring som hadde skjedd siden forrige gang UNE behandlet saken.
– Totaltallene viser at Aksjons- og prosedyregruppa har sett p? nesten 1800 saker, og de har 13 dommer som har g?tt mot UNE, dvs. et utvalg p? mindre enn en prosent av de sakene de har vurdert. Dette harmonerer d?rlig med de sterke generelle utsagnene de kommer med om hva tallene viser.
– Aksjons- og prosedyregruppa skriver om det de kaller systematiske saksbehandlingsfeil i UNE, men de har ikke st?tte for konklusjoner og karakteristikker verken i rettspraksis eller fra Sivilombudsmannen.
– Aksjons- og prosedyregruppa viser til en evaluering av UNE fra 2003 og kritikken som ble rettet mot praktiseringen av bestemmelsene om partsinnsyn og uttalerett i forvaltningsloven. Under lanseringen ble det uttalt at ?regimet? ikke har endret seg siden. Helt utelatt er Stortingsmelding nr. 21 fra 2003/2004. Meldingen viser hvordan evalueringen fra 2003 er fulgt opp. En del av kritikken var at UNEs landinformasjon var unntatt fra innsyn. I 2005 ble Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) opprettet. Informasjon om situasjonen i land det kommer asyls?kere fra er tilgjengelig for alle p? www.landinfo.no.
– Aksjons- og prosedyregruppa refererer veldig selektivt fra eksterne evalueringer som er foretatt av UNE (Knoff-rapporten, Harborg-rapporten og Klagesaksutvalget). Enkeltheter er tatt ut av sin sammenheng, og de mange positive beskrivelsene av rettssikkerheten i UNE er utelatt.
– P? temaet kontradiksjon beskriver de i stor grad UNEs saksbehandlere som en slags motpart, mens det advokatene argumenterer mot n?r de klager p? et vedtak, i utgangspunktet er vedtaket fra UDI, som de jo har tilgjengelig n?r de skriver klagen. UNE har et sekretariat som blant annet best?r av en asylavdeling med mer enn 100 saksbehandlere med h?yere akademisk utdannelse (jurister og samfunnsvitere). Disse utreder alle sidene av saken med tanke p? at UNE skal komme frem til riktig resultat etter gjeldende regler. Utredningen danner grunnlag for avgj?relser fattet etter nemndm?tebehandling eller av nemndleder.
– Hele undertonen i rapporten er at det er advokatene som st?r for rettssikkerheten. Faktum er at de fleste asyls?kere f?r bli i Norge uten ? ha hatt advokatbistand, gjennom positive vedtak i UDI, for tiden innvilges ca 65 % av alle asyls?knader allerede i UDI I UNE er det dessuten s?nn at vi tar like mange klager til f?lge i saker der det ikke er fri rettshjelp, dvs. saker hvor klager sjelden har hjelp fra en advokat.
– Det fremstilles som om UNE ikke har endret seg, det vil si at UNE ikke har forholdt seg til tidligere kritikk og endringsforslag. Dette stemmer ikke. UNE har gjort mange store og sm? endringer gjennom ?rene, b?de i saksbehandlingsrutiner og i hvordan nemndm?ter gjennomf?res. Men vi har ogs? v?rt tydelige p? hvilke endringsforslag som heller m? rettes til politikerne, fordi de g?r p? hva slags type klageinstans UNE skal v?re.
– Aksjons- og prosedyregruppa kritiserer likebehandlingen i UNE, s?rlig ut fra UNEs rapport fra 2013 til Justisdepartementet om lengev?rende barn, men de forteller ikke at ogs? domstolene vurderer saker ulikt. Hittil i ?r har lagmannsretten d?mt motsatt av tingretten i 40 prosent av utlendingssakene den har behandlet.
– Det synliggj?res ikke hvordan uavhengige utenforst?ende har trukket fram bidraget UNEs saksbehandlere gir til rettssikkerheten, ved at det er kompetente fagfolk inne i overpr?vingen av UDIs vedtak. B?de Knoff-rapporten og Klagesaksutvalget anbefaler videref?ring av forvaltningsprosess istedenfor omlegging til topartsprosess, av hensyn til klagernes rettssikkerhet.
Du kan lese hele rapporten her.
Kontaktperson i UNE: direkt?r Ingunn-Sofie Aursnes tlf 210 85000

0000

Similar Posts