Ny rovdyrerstatning er bomskudd fra rovdyrbyr?kratiet

Ny forskrift fra Milj?direktoratet g?r imot rovdyrpolitikkens premisser. Naturmangfoldloven § 19 fastsl?r full erstatning til dyreeier n?r husdyr blir drept av rovdyr, men direktoratets forslag vil svekke dyreeiernes muligheter til full erstatning.
I oktober sendte Milj?direktoratet ut en h?ring om ny forskrift for tap av husdyr til rovvilt. Direktoratet ?nsker ? ?ke kravene til dyreiere i h?yrisikoomr?der og samtidig gj?re det enklere ? dokumentere tap. Direktoratet hevder de forankrer de foresl?tte endringene i en rapport fra et ekspertutvalg i 2011, den s?kalte Kleiva-dommen i H?yesterett og Krokanndommen i Frostating Lagmannsrett.
– Bomskudd
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Sm?brukarlag og Norsk Sau og Geit ?nsker flere av forslagene trukket da disse verken er i tr?d med r?d fra ekspertutvalget, retten til full erstatning og Krokann-dommen.

– G?r forslagene gjennom vil krav til skadedokumentasjon bli skjerpet fremfor forenklet. Samtidig vil mange b?nder som har dyr beitende i rovdyrutsatte omr?der, miste retten til erstatning. Dette er et totalt bomskudd fra myndighetene, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bj?rke.
– Mer hodebry for bonden
Logisk nok, gis det ikke erstatning for normaltap. Dette er definert som ?det tap av husdyr som erfaringsmessig inntreffer i besetningen uten forekomst av rovvilt?. I forslag til ny forskrift er begrepet ? besetningen? endret til ?beiteomr?det?.
– Dette skaper flere problemer, eksempelvis m? s?keren dokumentere normaltap langt ut over egen besetning, alts? i hele beiteomr?det, sier leder i Norsk Bonde- og Sm?brukarlag, Merete Furuberg.
– Bonden m? betale rovviltpolitikken
Direktoratet foresl?r ogs? endringer i samsvar med Kleiva-dommen i H?yesterett 10. oktober 2012. Kleiva-dommen p?legger bonden enten ? slutte ? benytte egne beiteomr?der som ligger i omr?der med etablerte rovdyr, eller investere i sv?rt kostbare rovdyrtiltak, dersom han skal f? erstatning for husdyrtap.
– Det har lenge v?rt politisk enighet om at det er storsamfunnet som skal b?re den ?konomiske byrden av vedtatt rovviltpolitikk, men her blir den overlatt i stor grad til bonden, sier leder i Norsk Sau og Geit, Tone V?g.
– Tilsidesetter Krokann-dommen
Det er sv?rt vanskelig ? finne tapte dyr som bevis for tap til rovdyr i utmark, og direktoratet skriver at de ?nsker ? redusere krav til skadedokumentasjon. Men forslaget til ny § 7 i forskriften fastsetter i stedet flere nye vilk?r som m? v?re oppfylt samtidig for at erstatning skal bli gitt, deriblant ?kte krav til kadaverfunn.

I den s?kalte Krokann-saken, sl?r Frostating lagmannsrett fast at myndighetene ikke kan legge vekt p? manglende kadaverfunn n?r andre omstendigheter tyder p? tap til rovdyr. Dommen er rettskraftig.
– Forslaget er som skapt til ? sementere den forvaltningspraksis som domstolen i Krokann-saken har sl?tt fast at er ugyldig. Krokann ville ikke f?tt sin rettmessige erstatning dersom forslaget til ny forskriftsbestemmelse hadde v?rt lagt til grunn i behandling av hans sak, sier Tone V?g.

– Trekk forslaget tilbake
Flere andre ting i den foresl?tte teksten i § 7 vil ogs? skape enda mer hodebry for saksbehandlere fremfor ? forenkle behandlingen og gj?re den mer forutsigbar.
– Her har Milj?direktoratet misforst?tt og baserer seg p? gammel kunnskap. Forslagene kommer til ? utl?se full forvirring i forvaltningen og flere mulige runder i rettssystemet. Hele h?ringen burde trekkes tilbake, sier Nils Bj?rke.
N?ringsorganisasjonene ?nsker at:
Dagens bestemmelse om at normaltap som utgangspunkt skal fastsettes p? besetningsniv? videref?res.
Regjeringen foretar en politisk vurdering av i hvilken grad det kan kreves ?konomiske oppofrelser av den enkelte dyreeier for ? v?re i posisjon til ? f? rovviltskadeerstatning.
De foresl?tte endringene av retningslinjene til § 4 m? avvente en slik vurdering.
Forslaget til ny § 7 er ikke i samsvar med retten til full erstatning i naturmangfoldloven § 19, og m? forkastes. Gjeldende forskrift § 8 m? videref?res.

Norges Bondelag arbeider for ? bedre vilk?rene for landbruket og synliggj?re landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for n?ringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og h?y faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

0300

Authors

Related posts

Top