Toppm?te mellom Nobel- og Raftopris-mottakere i Oslo: Markante muslimske kvinnelige ledere samles

De fire markante og prisbel?nte menneskerettighetsaktivistene Shirin Ebadi, Rebyia Kadeer, Malahat Nasibova og Souhayr Belhassen samles 13.-16. januar i Oslo for ? snakke om hvordan kvinner i muslimske land kan sikres flere rettigheter og ?kt deltakelse i besluttende organer.
Iranske Shirin Ebadi er blitt tildelt b?de Nobels fredspris og Raftoprisen. Rebyia Kadeer (uigur fra Kina) og Malaha Nasibova (Aserbajdjan) har begge mottatt Raftoprisen. Tunisiske Souhayr Belhassen har mottatt Europar?dets Nord-S?r pris. M?tet tilrettelegges av Raftostiftelsen og Nobels Fredssenter, i samarbeid med International Federation for Human Rights (FIDH).
– De fire initiativtakerne deler en dyp bekymring og fortvilelse over den systematiske undertrykkelsen og krenkelsen av kvinners rettigheter i en rekke land verden over. N? ?nsker disse prominente kvinnene, alle med muslimsk bakgrunn, ? forene krefter. Kampen for kvinners integritet, verdighet og medbestemmelsesrett er en av de viktigste menneskerettighetssakene i v?r tid, sier Therese Jebsen, daglig leder for Raftostiftelsen.
I 2013 er det 100 ?r siden norske kvinner fikk stemmerett. At kvinner har like rettigheter, status og frihet som menn er heller ikke i dag en selvf?lge, og situasjonen varierer mye fra land til land.
– Kvinners rettigheter og synspunkter er en viktig forutsetning for utviklingen av demokratiet og utviklingen av samfunnet. Derfor er det avgj?rende at kvinner f?r plass i politiske prosesser. Vi vet at deres prioriteringer er andre enn menns. Blant annet l?fter de i st?rre grad frem helse og utdanning. I stor beundring for disse fire sterke kvinnene vil vi, mens vi feirer hundre?rsjubileet for stemmerett for norske kvinner, gjerne bidra til ?kt fokus p? sp?rsm?let om rettigheter for muslimske kvinner, sier Bente Erichsen, direkt?r p? Nobels Fredssenter.
Som avslutning p? diskusjonene, arrangeres seminaret Speak only when spoken to? p? Nobels Fredssenter tirsdag 15. januar kl. 17.00?19.00. Seminaret er ?pent for publikum.
Rebiya Kadeer deltar i de lukkede samtalene og er tilgjengelig for intervjuer. Hun er dessverre forhindret fra ? delta p? seminaret fordi hun skal motta International Religious Freedom Award i Washington 16. januar.
Noen av temaene som skal diskuteres p? det ?pne seminaret er:
? Hvordan undergraves kvinners grunnleggende menneskerettigheter under ulike varianter av familielovgivning. Hva b?r v?re statens og religi?se lederes rolle for ? sikre kvinners rettigheter?
? N?r politiske omveltninger skjer, hvordan p?virker debatter og konstitusjonelle reformprosesser kvinners ytringsfrihet og borgerrettigheter? Tas det hensyn til kvinners situasjon i det hele tatt?
? Hvordan kan vi motvirke at regimene som ble etablert i kj?lvannet av den arabiske v?ren reproduserer kj?nnsforskjellene som forsterker tradisjonelle patriarkalske samfunnsm?nstre?
Arrangementet er resultat av et samarbeid mellom Raftostiftelsen, International Federation for Human Rights (FIDH) og Nobels Fredssenter. Seminaret er st?ttet av Fritt Ord.

Bakgrunn om de fire initiativtakerne:
Shirin Ebadi (1947), Iran.
Shirin Ebadi er iransk advokat, menneskerettsaktivist og grunnlegger av St?tteorganisasjonen for barnas rettigheter i Iran. Hun kjemper for ? styrke den juridiske statusen for kvinner og barn og har brukt sin posisjon som advokat og universitetsprofessor til ? fremme menneskerettigheter under stor personlig risiko. Ebadi var den f?rste kvinnelige dommeren i Iran, men ble tvunget til ? slutte etter revolusjonen i 1979. Konservative l?rde insisterte p? at islamsk lov forbyr kvinner fra ? v?re dommere. Ebadi kunne heller ikke praktisere som advokat f?r i 1993. I mellomtiden skrev hun b?ker og artikler i iranske tidsskrifter, og dette gjorde henne allment kjent i landet. Shirin Ebadi er en fremragende representant for den iranske reformbevegelsen. Hun er praktiserende muslim, men har en sterk overbevisning om at islam kan tolkes i henhold til demokratiske idealer og menneskerettigheter. I 2001 ble hun tildelt Raftoprisen, og I 2003 ble hun tildelt Nobels fredspris.
Rebiya Kadeer (1947), Xinjiang Uigur Autonome Region (XUAR), Kina.
I 1997 etablerte Rebiya Kadeer Tusen m?dre-bevegelsen med m?l om ?kt sysselsetting for uigur-kvinner. Hun startet ogs? kveldsskoler for uigurer som ikke hadde mulighet til ? g? p? vanlig skole. Kadeers humanistiske leveregel er at det er v?r moralske plikt ? hjelpe n?dlidende, og ingen skal utelates. Hun ble tildelt Raftoprisen i 2004 for sin kamp for grunnleggende menneskerettigheter for uigurene. De er en tyrkisktalende, hovedsakelig muslimsk minoritet i Kina. Kadeer ble arrestert i august 1999 og d?mt til ?tte ?rs fengsel. Dommen ble senere redusert med ett ?r etter en hemmelig rettssak, der verken hun eller advokaten fikk argumentere for hennes sak. Etter l?slatelsen i mars 2005 ble Kadeer valgt til president for Verdens uigur-kongress. Kadeer fortsetter kampen for uigurenes rettigheter fra sin eksiltilv?relse i USA.
Malahat Nasibova (1969), Aserbajdsjan.
Journalist og menneskerettighetsaktivist. Fikk Raftoprisen i 2009 for sin modige og vedvarende kamp for en fri og uavhengig presse. Med fare for egen sikkerhet rapporterer hun om maktmisbruk, brudd p? menneskerettigheter og korrupsjon i den isolerte autonome republikken Nakhchivan i Aserbajdjan. Nasibova har v?rt korrespondent for det uavhengige informasjonsbyr?et Turan og Radio Free Europe / Radio Liberty. Hun leder menneskerettsorganisasjonen Democracy and NGO?s Development Resource Center i Nakhchican. Hun har v?rt en kritisk stemme mot myndighetene i ti ?r og nekter ? oppgi kampen for ytringsfrihet. Nasibova har, i mangel p? andre uavhengige institusjoner, blitt en form for ombudsperson som lokalbefolkningen vender seg til for ? bli h?rt.
Souhayr Belhassen (1943), Tunisia.
Som journalist og forfatter, har Souhayr Belhassen alltid ?nsket ? gi en stemme til de stemmel?se, gjennom ? ut?ve sitt yrke, og gjennom sitt arbeid for menneskerettigheter. I 1993, i et opprop til st?tte for algeriske kvinner, ford?mte Belhassen den skammelige tausheten fra det tunisiske regimet overfor makthaverne i nabolandet. Hun kritiserte ogs? regimet i Tunisia for ? bruke unnskyldningen at tunisiernes relativt priviligerte posisjon forhindret dem fra ? handle. Etter dette oppropet ble hun utvist fra Tunisia, og levde i eksil i fem ?r. Tilbake i Tunis etablerte hun det kulturelle ukemagasinet 7sur7, som allerede i 1998 gikk konkurs som f?lge av myndighetenes blokkering av finansieringskildene. Under diktator Ben Ali, ble Belhassen, i likhet med mange andre menneskerettsaktivister, systematisk trakassert. Som n?v?rende president for International Federation for Human Rights (FIDH), setter hun migranters og kvinners rettigheter ?verst p? organisasjonens prioriteringer.

Nobels Fredssenter presenterer fredsprisvinnerne og deres arbeid og historien om Alfred Nobel. Senteret er en arena for debatt og refleksjon om aktuelle temaer som krig, fred og konfliktl?sning. Fredssenteret arbeider i et skj?ringspunkt mellom politikk og kultur, og har blitt internasjonalt anerkjent s?rlig for sin satsing p? dokumentarfotografi og interaktiv teknologi. Skiftende utstillinger, morsomme digitale l?sninger samt engasjerende filmer og foredrag bidrar til ? skape et variert og magisk opplevelsessenter.
Styret i den uavhengige stiftelsen velges av Nobelkomiteen. Styreleder er Geir Lundestad, direkt?r er Bente Erichsen. Fredssenteret er finansiert gjennom en kombinasjon av privat og offentlig st?tte. Hovedsponsorer og samarbeidspartnere er Hydro, Telenor Group, ABB og Norges Fotballforbund.0000

Authors
Top