Utbrudd av gonoré blant menn som har sex med menn

Antall selskaper som har en policy som omhandler respekt for menneskerettighetene og som l?rer opp sine ansatte i denne ?ker. Forunderlig nok er det samtidig en nedgang i antallet selskaper som monitorerer egen virksomhet og som foretar faktiske risikoanalyser. S?rlig statseide selskaper viser en overdreven tro p? at skrivebordsarbeidet er tilstrekkelig.
Dette kommer fram i Amnesty Internationals n?ringslivsunders?kelse som ble lansert i dag. Unders?kelsen, som ogs? ble gjennomf?rt for to ?r siden, vurderer i hvilken grad store norske selskaper og internasjonale selskaper med datterselskap i Norge har beredskap p? menneskerettigheter.
S? mange som 9 av 10 selskaper har n? utarbeidet en policy for ? unng? ? krenke menneskerettighetene. Dette er en ?kning fra 2009. Videre har nesten 8 av 10 selskaper respekt for menneskerettigheter skrevet inn i kontrakten med sine leverand?rer og underleverand?rer, noe som er en kraftig forbedring fra 2009. Det er ogs? en ?kning i antall selskaper som har oppl?ring av sine ansatte i selskapets menneskerettighetspolicy.
– Bevisstheten om n?ringslivets samfunnsansvar er styrket og dette er en veldig positiv utvikling, sier John Peder Egen?s, generalsekret?r i Amnesty International.
Forbedringspotensiale ?p? bakken?
Til tross for en tydelig endringsvilje, viser unders?kelsen et gap i forhold til selskapenes manglende realitetssjekk.
Kun 1 % av selskapene anser at det er stor fare for at det er noe risiko for at ens eget selskap bryter menneskerettighetene. Hele 21 % anser at det ikke er noen risiko for at de bryter menneskerettighetene. Denne selvsikkerheten st?r i sterk kontrast til det faktum at kun 38 % av selskapene faktisk utf?rer en risikoanalyse for ? kartlegge risikoen for at de bryter menneskerettighetene. Dette til tross for at stadig flere av selskapene har virksomhet i noen av de mest utfordrende og s?rbare omr?dene i verden n?r det kommer til demokratiunderskudd, mangel p? grunnleggende menneskerettigheter og korrupsjon
– Dessverre viser selskapene en overdreven tro p? at det er tilstrekkelig ? ha en policy p? plass, og at jobben dermed er gjort. Det er alarmerende at det legges s? liten vekt p? risikovurderinger og monitorering, sier Egen?s.
Statlige selskaper for selvsikre Blant selskapene i unders?kelsen scorer de statlige norske selskapene h?yere enn de andre p? indikatoren policy selv om det ikke er flere av disse som har policy p? plass. Dette skyldes at deres policy i langt st?rre grad har konkrete henvisninger til FNs Verdenserkl?ring og/eller eksisterende internasjonale frivillige standarder p? bedrifters samfunnsansvar. Samtidig har alle de statlige selskapene respekt for menneskerettighetene nedskrevet i sine leverand?rkontrakter. De scorer ogs? betraktelig h?yere p? indikatoren transparens, som blant annet kan forklares med at de er bedre til ? redegj?re for sitt menneskerettighetsarbeid i sine ?rs- og b?rekraftsrapporter.
– I lys av at vi har myndigheter som er sv?rt profilerte i sitt arbeid internasjonalt for ? f? p? plass gode standarder for bedriftenes samfunnsansvar s? m? man kunne si at det skulle bare mangle om ikke de statseide selskapene har dette p? plass, stadfester Egen?s.
Derimot er det ingen av de statlige selskapene som anser at det finnes noen risiko for at eget selskap bryter menneskerettighetene. Det er dessuten langt flere statlige selskaper som sier at de ikke opplever noen problemer og utfordringer i sitt arbeid med menneskerettighetene.
– Med tanke p? alt som ?kan g? galt? i forhold til kontroll av underleverand?rer, innhenting av korrekt og fullstendig informasjon og utfordringer med ? f? ansatte i alle ledd til ? leve opp til kravet om ? respektere menneskerettighetene, syns vi det virker som de statseide selskapenes tilbakelente holding til risiko er basert p? en lite realistisk virkelighetsforst?else, sier Egen?s.
Det er ogs? f?rre av de statlige selskapene sammenlignet med de andre store selskapene som har s?rget for at noen i selskapet som har det overordnede ansvaret for menneskerettighetsarbeidet, at ansatte gis oppl?ring i selskapets policy og at selskapet har m?lbare m?l for sitt arbeid p? menneskerettigheter.
– Vi sp?r oss derfor om det er slik at statlige norske selskaper har kommet inn i en slags bekvemmelighetssone hvor de anser at de har blitt s? gode det er mulig ? bli i sin beredskap p? menneskerettigheter, og dermed ikke trenger ? anstrenge seg noe mer for ? bli bedre? I s? fall tar de grundig feil, og en slik holdning vil kunne koste dem dyrt ute i felt, sier Egen?s.
Shipping hangler etter
I ?r som i 2009 er det n?ringssektoren Shipping-, offshore- og fiskeri som scorer d?rligst p? en menneskerettighetsindeks som oppsummerer selskapenes samlede innsats p? policy, informasjon og utdanning, risikoanalyse, ledelsessystemer og transparens. Jo h?yere menneskerettighetsindeks et selskap har, desto bedre beredskap har selskapet for ? unng? ? krenke menneskerettighetene. P? en skala fra 1-5 f?r Shipping-, offshore- og fiskeri 2,2 til sammenligning med sektorene Energi, olje og gass og Industri, bygg og anlegg som begge f?r 2,8 p? menneskerettighetsindeksen. De store internasjonale datterselskapene scorer imidlertid enda h?yere enn de beste norske p? menneskerettighetsindeksen, med 3 p? skalaen.
Frivillighetens begrensninger og Amnestys krav
– Paradoksene i denne unders?kelsen viser med tydelighet at heller ikke i Norge, hvor b?de myndighetene og selskapene selv fremhever at de er ledende i menneskerettighetsarbeid, er det tilstrekkelig at selskapenes ansvar for menneskerettighetene er basert p? frivillighet. Norske myndigheter m? s?rge for retningslinjer som alle selskaper m? overholde, avslutter Egen?s.
Amnesty krever at selskapene:
Foretar en analyse av selskapets virksomhet som kartlegger den faktiske risikoen for ? bryte menneskerettighetene
Lar en uavhengig tredjepart vurdere selskapets rapportering p? menneskerettigheter
Definerer m?lbare m?l for selskapets arbeid med menneskerettigheter
L?rer opp sine ansatte i selskapets policy.
Amnestys krever at norske myndigheter
Etablerer bindende nasjonale retningslinjer for bedriftenes samfunnsansvar
Oppretter en Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar.
———————————————————————————————————————-
Bakgrunn – om unders?kelsen
Form?let med unders?kelsen er ? kartlegge norske selskapers beredskap for ? unng? ? krenke menneskerettighetene.
Utvalget i unders?kelsen er store selskaper i Norge, eksklusive kapitalforvaltere, med en omsetning over NOK 3 milliarder som har 1) virksomhet utenfor Norden ved siden av salg, og/eller 2) mer enn 5 prosent ansatte av ikke-nordisk opprinnelse i Norge
78 selskaper ble intervjuet i unders?kelsen. De som er intervjuet er hovedsakelig informasjonssjef, IR-sjef, CSR/MR-ansvarlig, HR-ansvarlig, finanssjef og administrerende direkt?r. Svarprosenten er 87 prosent av en populasjon p? 90 selskaper. Intervjuene ble gjennomf?rt i perioden 14. juni til 1. september 2011.
Utvalget er delt opp i f?lgende bransjer:
? Energi, olje og gass
? Shipping, offshore og fiskeri
? Konsum
? Industri, bygg og anlegg
? Internasjonale datterselskaper
Unders?kelsen er gjennomf?rt av TNS SIFO Prospera, et svensk unders?kelsesselskap, p? oppdrag fra Amnesty International i Norge.
Kontakt
Ved sp?rsm?l ang?ende Amnestys n?ringslivsunders?kelse, kontakt:
John Peder Egen?s, generalsekret?r, tlf: 911 00 676
Beate Ekel?ve-Slydal, politisk r?dgiver, tlf: 934 05 8190000

Authors

Related posts

Top